Saltstraumboka 2014

Sjuende utgave av Saltstraumboka står støtt med en fot i fortida og en i samtida. For å starte med det sistnevnte, samtidsstoffet består av fakta som har interesse i lang tid. 50-årskonfirmanter, avgangsklassen 2014 og Saltstraumen Nærmiljøsenter gir viktig personalinformasjon. Presentasjon av naturen rundt og i Straumen utfyller årboka som kilde for framtidige lesere. Ca 15 av 120 sider er samtidsstoff og balanserer det historiske på en fortreffelig måte, i år også.

De historiske artiklene varierer i innhold og lengde. Boka starter med to artikler om 1814, et naturlig emne i 2014. Arild Larsen beskriver over åtte sider hvordan livet i «Straumen 1814» var, med utgangspunkt i folketellinga 1801. Årene under napoleonskrigene (1807-14) var tøffe pga blokade, varemangel, uår og sviktende fiske. Alle gårdene i Straumen og Sundan er beskrevet, med antall sjøleiere, husmenn/strandsittere og innerster. Hverdagslivet et meget godt fortalt ut fra statistikk og historiske bøker. En vinkling som andre årbøker gjerne kunne ta Saltstraumboka etter i sine utgivelser. Enn så lenge, les denne artikkelen.

Den andre 1814-artikkelen omhandler valgmannen Eric Blix, handelsmann og skipper i Kapstøa, som var én av to valgmenn fra Bodø prestegjeld til amtsvalgmøtet i Nordlands amt i forkant av Riksforsamlinga på Eidsvoll. Odd Willy Hansen gir en fin redegjørelse for Blix sitt liv og virke, og om Kapstøas videre skjebne. Handelsstedet ble avviklet i 1895. Verken Eric Johan Blix eller noen andre nordlendinger møtte på Eidsvoll fordi amtmann Elster på Bodøgård aldri innkalte til noe amtsmøte. Men Blix fikk i alle fall et tillitsvotum fra mennene i kirkesognet. Han var respektert blant sine egne.

Et annet tidsbilde av livet ved Saltstraumen er Gudmund Solstads flotte resyme av Paul Knaplunds erindringer fra tiden før han emigrerte til Amerika i 1906. Knaplund ble historieprofessor i Wisconsin, og ga ut memoarene «Mornings – old and new» i 1963. Den første delen – de norske erindringene – ble omsatt av samme Solstad og gitt ut av historielaget i 2011. Jeg synes det er helt i orden at oversetteren lager et resyme av sitt tidligere arbeid. Han begår ingen bokmelding, men gir oss et grundig tidsbilde av et samfunn som hadde gjennomgått forholdsvis få endringer siden 1850-tallet og som knapt ble vesentlig endret før krig og okkupasjon kom til landet. Sett i sammenheng med 1814-artikkelen og 1906-erindringene er en epoke på langt over hundre år godt beskrevet i Saltstraumboka 2014. 

Mange årbøker mangler stoff om kvinnene i bygda. Slik er det heldigvis ikke i Saltstraumboka. To varme lærerinneportretter, utdrag av ei minnebok og generelt mye om kvinnenes oppgaver i hverdag og slit kan vi lese om i flere artikler. Ei heller det samiske perspektivet mangler, i år med to artikler bl.a. om Saltfjellet reinbeitedistrikt som dekker sørsiden av Saltstraumen-området. Hvor hav møter fjell og bumann møter nomader har det samiske innslaget alltid vært betydelig. Og til fjelltravere i området: Per Karlso/Per Karlsa var same.

Årets bok er ei Sareptas krukke med en variasjon av artikler om mye forskjellig fra Lofothesten, kongebesøk, korn og kvern, til krig og okkupasjon. Dessuten fortsetter redaksjonen sin stødige hånd med en lekker og ryddig layout. 

I en artikkel har imidlertid redaksjonen sovet i timen. En i utgangspunktet flott sak om en krigsseiler, som omkom under en konvoi i Nord-atlanteren i 1943, har flere skrivefeil som skjemmer leseropplevelsen. Trist.

Uansett svekker ikke dette inntrykket av ei solid årbok 2014 for Saltstraumen som alle med røtter i området kan lese med godt utbytte.

Omtalt av Viggo Eide

Saltstraumboka 2014
120 sider, innbundet 28 * 20 cm
Utgiver: Saltstraumen museum 2014
Pris kr 250,-
http://saltstraumen-museum.wips.no

Fauskeboka 2014

Fauskeboka 2014 – folk før er den andre årgangen Fauske Slektshistorielag gir ut etter et mangeårig kommunalt feilskjær. Kjernen i boka er artikler om og fra den gamle tid, hele 27 i tallet på 117 sider. Det blir nesten litt for mye gamledager, sjøl om dette nok er en reaksjon på den kommunale årsrevyen som tidlige seilte under dette flagget. Jeg kommer tilbake til dette til slutt. 2014-utgaven er uten tvil et solid produkt.

Fauskeboka ikke har noe hovedtema eller rød tråd. Vel, tråden er nok de mange gode historiene. 12 av de 27 artiklene står redaksjonens tre medlemmer for, dvs godt halve boka. Else Gylseth Nilsen har to varme personportretter; Om forretningskvinna ”Minken” som solgte damehatter og brudekjoler og hjalp fauskedamene å kle seg på moderne vis fra 1930 til 1970-tallet. Og om altmuligmannen Edmund Olsen fra Sjønstå. Begge disse artiklene trigger leseren, dette er godt laget og kunne vært på flere sider.

Det er de nære ting som møter oss gjennom Fauskeboka, ei gravstøtte, en bil med sjel, skihopperhistorier - faktisk tre slike – og et rikt bildegalleri, hele 160 fotos ifølge redaksjonen. For lokalhistorisk interesserte i indre Salten er dette ei god bok. For de som ikke sogner til distriktet er det flere interessante artikler. Jeg vil framheve artikkelen om den folkekjære sogneprest Rudolf Tønder. Han tjente flere steder nordpå og var ingen A4-prest. Tønder virket 20 år på Fauske, og hans dramatiske endelikt i Saltdalselva rystet alle, langt utenfor menigheten. Rudolf Tønders ikoniske livshistorie er nøkternt framstilt med en rekke fotografier fra reiser og tjeneste.

Hvorfor er ”Fauske sentrum” akkurat der det er? Hvorfor kom handelssenteret på gården Fauske vestre, i stedet for Finneid, Leivset eller Venset, enn si gruvesamfunnet Sulitjelma? Redaksjonsmedlem, og leder i slektshistorielaget, Kjell Bakken redegjør for utviklinga og følger opp med Ole Tobias Olsens fauskefotos fra 1873. Hele tre artikler som samlet gir et godt innblikk i sentraliseringstrekkene som skapte handelssentrumet. Interessant, og en god måte å formidle nyervervet kunnskap.

Ei årbok har plass til mange slags temaer. Skoleklassers skipsadopsjon av utenriksfartøy og brevveksling med kaptein og mannskap har mange lesere opplevd sjøl. I boka får vi en flott historie om flere slike adopsjoner som ga bygdeelevene et friskt pust fra den store verden. Såkalte smale emner som går i dybden fenger gjerne leserne, og redaksjonen lover en fortsettelse i neste års Fauskebok.

Rundt 1950 emigrerte et par valnesfjordfamilier til Australia. Vi leser om forhistorien som startet i 1924 og får et godt innblikk i immigrantenes hverdag på den andre siden av kloden. Husbygging, jobb, ekteskap og skilsmisser, mange vet ikke om den modere emigrasjonen til dette kontinentet. Menneskenes liv er godt gjenfortalt, også om de gangene de kom på besøk i gamlelandet.

Fauskeboka har noen forbedringspunkter å jobbe med til neste utgave. Språklige feil irriterer unødvendig. Normal rettskrivning er viktig, komma foran ordet ”men” og bedre korrekturlesning må til. I artikkelen om fire guttunges skihopping i Sulis skriver forfatteren ”den tysk-østerriske hoppuka” fem ganger på fire forskjellige måter. Bare én gang er uttrykket stavet korrekt. Dessuten tror jeg at redaksjonen er for tilbakeholden med å endre tekst i innsendte artikler. Når en frase gjentas to ganger i samme setning burde redaktørene skrevet om setningen.

Årbøker skal i hovedsak være historiske, men de skal også fenge leserne. Derfor bør en framtidige årbøker ha flere artiklene som dekker den nære historie, der leserne gjenkjenner personer, steder og hendelser fra sitt eget liv. Fauskeboka har én slik artikkel, om torgselgere på 80- og 90-tallet. Tenk målgruppenes alder, også de som ble født etter at fjernsynet kom i 1964.

Totalt sett er Fauskeboka 2014 ei god bok. Mange gode historier, et rikt bildemateriale og stoff fra alle kommunens hovedområder: Valnesfjord, Fauske og Sulitjelma. Kvinnene er med i mange artikler, her er ingen mannsdominans. En lett redigert barnefortelling passer godt inn blant reportasjene. Jeg ser fram til neste års utgave. 

 Omtalt av Viggo Eide

Fauskeboka 2014
117 sider, innbundet 28 * 20 cm
Utgiver: Fauske Slektshistorielag 2014
Pris kr 250,-
http://www.fauskeslektshistorielag.no/

Saltstraumboka 2013

Saltstraumboka er med sin sjette utgave 2013 godt etablert blant de gode lokalhistoriske årbøkene. Årets bok har 31 store og små artikler på 114 nettosider og inneholder emner og historier som absolutt er av interesse for historieinteresserte, også utenfor bygdas egen krets. Mange gode illustrasjoner gjør boka både lettlest og tiltrekkende.

Spesielt og positivt i 2013-utgaven er at redaksjonen velger å markere stemmerettsjubileet – 100 år med allmenn stemmerett for kvinner. Nesten halve boka har artikler med et klart kvinneperspektiv; skrevet av kvinner, omhandler kvinner og levd liv med vekt på kvinnenes innsats i heim, omsorg og gårdsdrift. Jeg synes at årets tema er flott gjennomført og har en helhet som høyner leseropplevelsen. 

I et samfunn nesten fritt for leger var Martha i Ripnes god å ty til når ulykken var ute. Mange fikk hjelp av henne. Trolldom var det ikke, men tradisjonsgods overlevert fra eldre familiemedlemmer. Og når kvinner tok en utdannelse var det gjerne innenfor helsestellet, slik vi leser om jordmor Olga Kvarv og diakonisse Laura Hasselberg (th.). Sistnevnte faktisk i to artikler. Artiklene om Straumen sanitetsforening, ho Tordis puinn Fjell og Anna Marvoll gir alle gode portretter av kvinneliv før.

Skolehistorie får vi gjennom markeringen av 25 årsjubileet til den nye fellesskola - et resultat av veier og bruer som kom på slutten av 1970-tallet. Karl Jan Solstad forteller om omgangsskola og refererer fra omgangsskolelærar Gerhard Pedersens observasjoner på 1860-tallet. Her er ikke pedagogikken mest framtredende, men dagligliv, sosiale forhold og friluftsliv. Innen skolehistorien vil jeg trekke fra Per Bjørn Pedersens korte epistler om skoletannlegen og ”50-øresbanken: Skolesparing fra sjuårsalderen. Små fornøyelige perler viser at kort også kan være godt.

Krigsseilernes saga får et nytt kapittel i historien til krigsseileren Gunnar Jenssen fra Hella. Artikkelen er en innertier, ettersom mange lesere i disse tider fordyper seg i den populære krigsseilertrilogien til forfatteren Jon Michelet. Den lokale krigsseileren portretteres varmt, og jeg merket meg episoden da hans mor på Straumøya ”hørte hans rop” da han i 1941 ble torpedert et stykke sørvest for Irland.

Det faller naturlig at neste artikkel i Saltstraumboka 2013 også er en kriger, Afghanistanveteranen Fredrik Lind Irgens – et portrett i serien utflytta straumværinger.

Redaksjonen har en god hånd med integreringen av dagsaktuelle temaer blant det historiske stoffet. Her vil jeg trekke fram den gode artikkelen om fuglelivet på sjø og i fjæra rundt Saltstraumen. Lenger bak i boka også supplert med tre sider om Sundstraumlian naturreservat. Natur er også kulturhistorie, og stoff om friluftsliv kan fenge flere lesere utenfor målgruppa.

Kystkultur er en rød tråd i svært mange årbøker, naturligvis. Men selfangst er sjelden omtalt. I 2013-boka får vi lese om familien Schjelderups ishavsfangst gjennom vel 50 år fra Skånland handelssted. Et ukjent emne som viser kystens internasjonale virksomhet fra Arktisk til Antarktisk. Her finnes sikkert stoff til framtidige årbøker.

Slektshistoriske elementer finner vi i noen artikler. Det burde vært minst en slik artikkel i hver årbok. Vekslingen mellom mange korte og noen lengre artikler fungerer utmerket, og boka har som vanlig stor overføringsverdi til andre nordlandske bygder. Helt til slutt i Saltstraumboka 2013 finner vi et kart over området som hjelper leserne som ikke er lokalkjente til følge historiene gjennom geografien.

Omtalt av Viggo Eide

Saltstraumboka 2013
120 sider, innbundet 28 * 20 cm
Utgiver: Saltstraumen museum 2013
Pris kr 250,-
http://saltstraumen-museum.wips.no/