søndag 24. april 2011

Meløy - Den stille fjerding - nr 24


Årboka fra Meløy er et solid produkt. I forordet skriver redaktøren at det ikke er manko på stoff. Det motsatte synspunktet er mer vanlig i slike forord.  Meløy historielag lager ei delikat bok, meget flott oppsett av bilder og illustrasjoner, samt en kort biografi over hver skribent. Dette er for billedlig arbeid. Boka er omfattende, hele 144 sider, hvorav kun 14 sider kan kalles sam tids stoff og åtte sider er nye bilder fra Halsa i Sørbygda. Med andre ord ei solid tilbake skue nde årbok.
 
Hovedartikkelen omhandler populærmusikken i Meløy fra 1945-2008.  Øystein Birkeland har laget et musikkleksikon på 44 sider, og dette må være meget interessant for de som opplevde deler av denne tidsepoken. Godt illustrert, det kunne gjerne vært flere fotos, men da måtte det bli ei egen bok om emnet. 

I tillegg til noen personportrettet er det flere gode barndoms erindringer. Ikke nødvendigvis fra Meløy, kommunen er entilflytterkommune pga industriutbygginga i Glomfjord (Norsk Hydro). Variasjonen er stor fra en énsider om eldhuset, til en interessant gjennomgang av en gammel skoleprotokoll. Historielaget opplyser forresten at de kan tilby arkivlokaler for deponering av arkiver, for de som ønsker det. 

Brann i Emil Eriksens bakeri 1956 skildres i datterens samtidsrapport, og samme mann er også nevnt i en annen artikkel. Sykdom og tuberkulose, skeiseløpere som går gjennom isen og blir reddet, og en fiskarbondes dagbok viser noe av bredden i stoffet. Vi teller 33 store og små bidrag. Ei interessant slektshistorie om tre foreldreløse jenter er laget av DIS-medlem Liv Eggen. Gjennom godt arkivarbeid og fine illustrasjoner får vi historien om tre små som likevel klarte seg godt i livet, takket være slektas innsats. Krigen er omtalt over tolv sider, herunder noen korte biografier over de falne, hentet fra Våre falne. Et uttrekk et annet DIS-medlem har gjort - Trond Aakvik
 
Meløybok nr 24 er ei ypperlig årbok, også for oss som ikke kommer fra dette området. 

Meløy - Den stille fjerding - Årbok nr 24
144 sider, innbundet 26 * 20 cm
Utgiver: Meløy  Historielag 2008
Pris: Kr. 220,-.

Omtalt av Viggo Eide

søndag 10. april 2011

Den norske ridder – Kongens håndgangne menn

Norsk adel og Svartedauden
 
Forfatteren av boken, Ola Onsrud, er fascinert av middelalderen og omtaler seg selv som frilanser. Dette er en gruppe historieinteresserte som ikke bare leser historie, men også vil prøve ut utrustning og teknikker i praksis. For dette formål har de laget seg tidsriktig utstyr. 


Hvordan hirdens ulike grupper var utstyrt og hvordan deres stridsutrustning var bygget opp fra innerst til ytterst er også bokens beste del. Teksten er supplert med mange gode illustrasjoner.

At Norge ved hirden hadde en egen norsk adel i høy- og senmiddelalderen, dokumenterer Ola Onsrud godt i sin bok. Han påviser hvordan det norske riddervesen utviklet seg utover 1000-tallet og de to påfølgende århundrene, og plasserer også de særnorske adelstitlene i forhold til riddervesenet ellers i Europa. Påstanden om at norske hirdmenn og væpnere stod over sine europeiske likemenn i rang, er imidlertid ikke dokumentert. Siden adelens titler og embeter ikke ble gjort arvelige i middelalderens Norge, ble landet ingen riktig føydalstat. Dette, samt avskaffelsen av den gamle adelen og utnevning av en ny i 1308, hindret denne norske samfunnsklassen i å bli en like sterk politisk maktfaktor, slik som i andre land. Boken forklarer derfor hvorfor den norske adel nærmest kollapser som følge av Svartedauden og de politiske hendelsene i Nord-Europa, før og etter pesten.

I boken antydes det at Folkungene, da de slo Svekerne, og gjorde seg til konger i Sverige, ikke var lært opp av korsriddere, men hadde hjelp og støtte fra Birkebeinerne i Norge. Denne tese kunne det vært interessant å forfølge.

Boken er dessverre belemret med noen feil. Eksempelvis ble St. Olavs Orden ikke opprettet i 1905 som det står i boken, men av kong Oscar I i 1847. På to motstående sider omtales «The Black Prince». På side 142 deltok han i slaget ved Crécy i 1346 som 16-åring, mens det i rubrikkartikkelen på neste side står at han var 17 år. Dette sammen med andre ordfeil, og feil og tildels manglende tegnsetting gir inntrykk av manglende korrekturlesing. 

Heraldikken oppstod i høymiddelalderen og er uløselig knyttet til riddervesenet. Boken inneholder mye interessant heraldikk, i form av segl, skjold og i de gjenskapte våpenfrakkene. Men alt er ikke blitt like riktig. I rekonstruksjonen Håkon 6 Magnusson i rustning til hest vises ekvipasjen fra høyre side. Her skulle Riksløven vært snudd mot venstre, både på hestens skaberakk og på kongens høyre skulder. Slik det er nå har løven ryggen i fartsretningen. I heraldikken heter det at den flykter. Dette er ikke et nymotens påfunn. Hadde forfatteren blant tegningene av segl tatt med Erik II Magnussons ryttersegl, som også viser hest og rytters høyre side, ville vi tydelig kunne se at disse løvene er snudd i fartsretningen.

Tross slike lyter vil boken være interessant lesning for alle dem som er opptatt av norsk middelalderhistorie.
Omtale ved Jan Eide, også trykt i
F • Forsvarets forum Nr 4 - 2011

Den norske ridder – Kongens håndgangne menn
Ola Onsrud - Licentia Forlag 187 sider 

Illustrasjoner © http://olaonsrud.vgb.no/


søndag 3. april 2011

Lødingen 2010

Årbok for Lødingen gis ut hvert annet år, & dette er den 23. i rekka. Årgang 2009/10 er på 100 sider & inneholder 60 artikler & notiser, med andre ord få lange artikler. Derimot er noen emner dominerende. Krigen er omtalt i flere artikler på til sammen 17 sider. Transport i vid forstand på 18 sider. Forskjellig ulykker dekker ti sider, hvorav halvparten er omtale av Kvitbjørnulykka 1947 & avduking av minnesmerket i august 2010. Ulykkene dreier seg om drukning, skyting, sjarkforlis & snøras – det sistnevnte ei ung jente i 1941. Krigshandlingene er ikke regnet med her.

Jeg merket meg at Edmund Taraldsen (f. 1916) er omtalt i to artikler: han omkom på Panserskipet Norge i Narvik havn 9.april 1940, men nevnes også i artikkelen om Bård Bårnes forretningsvirksomhet i 1939. Et trekk ved denne årbokredaksjonen er at lokalt næringsliv alltid er viet plass. Godt er det, når stoffet er bra.

Jeg vil også denne gang spesielt framheve to historier. Tore Kristoffersen skriver interessant om fergeforbindelsen over Tysfjorden gjennom 60 år. Kristian Ravns ferjerederi fikk konsesjon & startet driften i 1950 – i første omgang som sommerrute. Men trafikken økte sterkt & veier ble anlagt. Etter ti år ble helårs fergedrift en realitet. Samtidig ble bilimporten til Norge frigitt. Ravns ferjerederi ble et AS - Nord-Ferger har vi vel alle engang reist med? Fullføringen av det nye fergeleiet utenfor Lødingen sentrum i 2010 er det foreløpige punktum i en rivende, men nødvendig utvikling.

Den andre artikkelen er Ole Magnus Løkholms (f. 1954) lune barndomserindringer ”Mitt Lødingen”. Fem gode, illustrerte sider fra hans oppvekst på 60-tallet. Ja, nær historie er også lokalhistorie.  Årets bildekavalkade 2009-2010 dekker fire sider på slutten av boka.

Årboka er som kommunen, variert & sentralt plassert i Ofoten. Lokalhistorisk er dette ei fin minnebok for folk med røtter i Lødingen.
Omtalt av Viggo Eide