Hovedtema denne gang er krigen (1940-45). Over 17 sider får vi flere fortellinger, bl.a. om de som fulgte broren under mobiliseringen i aprildagene. Han kom hjem etter kapitulasjonen, ikke alle var så heldige. Men krigen var mest hverdagsliv, enten en hadde levert inn radioen eller gjemt den på låven. Noen klarte å lytte på London, men tyskernes radiorazziaer ga både spenning og ubehag. Fem familiemedlemmer fra bygda Sørvåg fikk flere måneder i fangeleir i Tromsø etter at radioen deres ble funnet. Fangeoppholdet gjorde et sterkt inntrykk på dem, både fysisk og psykisk. Det er yngstemann Ottar – han var bare 17 år i 1941 - som gjenforteller opplevelsene deres i ettertid, mange år seinere.
En annen ung mann er Richard Toften som skriver sine erindringer om hvordan han opplevde å emigrerte fra Sydney i Australia til Toftenes i Øksnes høsten 1946. Mora var australsk og giftet seg med krigsseileren Hagbart Johnsen Toften. De nygifte immigrerte til Norge med en 8 år gammel gutt, og det er interessant å lese hvordan samfunnet i Toftenes var den gang sett med øyne fra en annen kultur. Observasjonene er skarpe, detaljert om liv og røre, både blant store, men mest blant de små: ”Ingen i familien kunne et ord engelsk. For øvrig var det ingen annen person i mils omkrets som kunne engelsk heller.” Størst var overgangen for mora – fra en storby til ei utkantgrend med hus uten elektrisk lys, uten innlagt vann, men med utedo!
Slektsforskere finner mye interessant stoff i Leddiken. Johan Borgos leverer sin 40. artikkel til årboka. Han skriver om Øksnes for 200 år siden. Med utgangspunkt i folketellinga 1801 følger han liv og død i kirkeboka gjennom 14 år. Sviktende fiske, dårlig vær, engelsk blokade, forlis og uår ga i mange av åra en negativ befolkningsvekst. Det døde flere enn antallet som ble født. Denne analysen kan gjerne flere slektsforskere og årbokredaksjoner kopiere. Metoden er genialt enkel, tidsepoken er kort og oversiktlig. Dessuten får en gode tidsbeskrivelser som gir kjøtt-på-beina i denne tidsepoken.
Borgos skriver også om gamle gravminner på Øksnes kirkegård som ble ”ryddet bort” – uten at det var behov for å gjenbruke gravstedene på nytt. Saneringen medførte sterke reaksjoner både lokalt og fra Riksantikvaren. Etter mange år i en skrothaug ble de gjenværende gravminnene satt opp igjen i et ”minnefelt.” Ingen visste lenger hvor de egentlig hadde stått. Da ble t.d. ektepars gravminner ikke plassert ved siden av hverandre. Dette og flere andre tabber ga kommunen kun en … plen, kort og godt. Historieløst spør du meg. Les mer her.
En annen slektshistorisk artikkel er ”Greven av Langenes” Niels Eriksens historie, ført i pennen av oldebarnet Åge B. Eriksen. Niels levde fra 1828 til 1907. Han gikk 16 år gammel fra Lillehammer til Trondheim og haiket med båter nordover til Tromsø. Der gikk han smedlære og kom til Vesterålen på slutte av 1840-tallet med 2 daler (mark?) i lomma. Niels var dyktig og jobbet seg fram. I 1884 overtok han fiskeværet Langenes med handelshus. En virkelig klassereise.
Kun sju sider er dagsaktuelt stoff. Her er også fargefotoene. De øvrige illustrasjoner er uten unntak i sort/hvitt. Ettersom mange fargeløse illustrasjoner er moderne tegninger og fotos synes jeg at flere av disse burde vært i farger. Leddiken er ei interessant årbok. I år er layouten litt forbedret med noen blanke linjer (”luft”) over mellomtitler. Det gjør leseropplevelsen rikere.
Omtalt av Viggo Eide
.jpg)
