søndag 26. desember 2010

Fauskeboka 2010

Fauskeboka er kjedelig lesning for alle andre enn fauskeværingene. Kanskje også for dem? 80 gjennomillustrerte sider med ”nyheter” fra dagligliv i 2010 er i alle fall ikke ei lokalhistorisk årbok. Kun 23 sider er av historisk karakter. Det ferske stoffet er i stor grad fotos og notiser fra lokalpressa: Saltenposten, Avisa Norland/AN Indre. Ja, ja. Det blir vel historisk stoff om 25 år?

Av det historiske vil jeg framheve Cato A. Hultmanns artikkel. Han er en skrivefør fjellfant og gir et lunt portrett av Ella Jensen (1915-2010) og livet på en avsides gård i øvre Valnesfjord. Synd med trykkfeilen 1965 – det var ikke da elektrisk strøm kom til gården. For øvrig er det lite skrivefeil i den lille teksten som årboka inneholder.

Et part artikler om krigen på Fauske er grei lesning. Både fra bombinga 22. mai 1940 og Barndom på Arsenalet (på Erikstad).  En barndoms-erindring om lang skolevei med tog på sulisbanen er også fint fortalt.

Kommunens populære ordfører har fått tre bilder i boka, et mindre enn i fjor, to mindre enn i 2008. Fauskeboka er – nok en gang - for fauskeværinger.

Fauskeboka har kun 182 venner på Facebook. Her står det:

 ”Den 28. november vil Fauskeboka 2010 være i salg. Redaktør Inger Ellen Eftervand Orvin presenterer på nytt ei bok med historiske dypdykk og nærhistorisk overblikk.”
Ja slik kan det også sies …

Omtalt av Viggo Eide

søndag 12. desember 2010

Saltstraumboka 2010

Saltstraumbokas tredje utgave er ei solid lokalhistorisk årbok, en fornøyelse å lese. 28 små artikler på 90 nettosider gir leseren et bredt inntrykk både i tid og rom her inne rundt verdens kraftigste malstraum. Bare én artikkel har litt lengde. Gudmund Solstad forteller over elleve gode sider om Jakta Alette fra Skålbones. Ei god årbok bør også ha artikler som går i dybden.  Artikkelen om jakta forteller også leserne forskjellen på ei jekt og ei jakt. Mannskapet på jakta kjøpte skrei i Lofoten som ble seilt hjem til Straumen og tørka på klippfiskbergene. Seinere på året seilte de til Kristiansund og solgte klippfisken. Artikkelen er godt illustrert med fotografier. Det er også et gjennomgående trekk ved hele Saltstraumboka 2010. Vel en tredel av boka er foto og illustrasjoner.

Lokalhistorie har ofte et kvinneperspektiv. Eller som historikerne gjerne sier: Fiskarbonden var som oftest ei kjerring. Vi får et varmt kvinneportrett av Signe Evjen (92 år) om hennes barndomstid på Åseli. Samt en sak om Kloke koner ved Saltstraumen. I gamle dager var bygda uten vei til lege, lensmann og prest. Store deler av året var gubben borte på fisket. Når ulykka var ute måtte de tilkalle kjerringene som hadde hjelp å gi. En meget interessant artikkel som utfyller temaet i fjorårets bok om helbrederen Johan Iversen.

Redaksjonen satser på gjennomgående tema i Saltstraumboka. De presenterer tiårshendelser, gjenstander fra Kåres loft (et privat museum), utflytta Straumværinger og – nytt fra i år – gjenstander fra Saltstraumen museum. En fin måte å organisere stoffet på. Jeg vil trekke fram pungen med to gamle danske skillingsmynter fra 1771. Disse to pengene ble lagt på øyelokkene til nylig avdøde, for at de ikke skulle stivne med åpne øyne. Pungen gikk i arv og skillingene ble benyttet mange ganger.

Artiklene om livet i bygda i de siste åra faller godt inn i boka på grunn av deres innhold og kulturelle preg. Femte­klassenes Rydd et kulturminne illustrerer dette.

Slektshistorisk stoff finner vi litt av i flere artikler. Spesielt interessant er redaksjonsmedlem Odd Willy Hansens beretning  om Thomine Jensdatter Linds begravelse like før jul i 1869. I seilas over Salten fra Valnes til Bodinkirka forliser båten.  Kista forsvinner og 16 av de 17 ombord omkommer. En tragedie av dimensjoner som vi knapt kan fatte fullt ut.

Karl Marvold var 74 år da han i 1952 skrev ned noen episoder fra Saltstraumen. Her er både sjølopplevde hendelser, samt muntlige overleveringer fra gammel tid. Det er naturlig og viktig at også eldre tekster formidles. Imidlertid savner jeg en passus fra redaksjonen om det er hold i de opplysningene Marvold gir. ”Jenta som danset med djevelen” er i dag klart tilbakevist, jfr Innstrandabindet til Bodin bygdebok.

Saltstraumboka 2010 er interessant lesestoff. Den kan trykt anbefales, sjøl om den har færre sider enn i fjor. Boka er nemlig justert i størrelse for å holde prisen på en blå seddel. Det er neppe den viktigste grunnen til mindresalget i 2009. Forsidebildet er ofte et viktig element, årets naturbilde er et utmerket døme på ei god forside. En del mindre trykkfeil kunne godt vært luket ut.


http://saltstraumen-museum.wips.no/

Omtalt av Viggo Eide