søndag 29. august 2010

Lofotboka 2010

Lofotboka er den mest kommersielle årboka jeg leser. Med hele Lofoten som nedslagsfelt og målgruppe må artiklene være gode og generelle, favne vidt i tema og stil. Den 32. årgangen heter Lofotboka –10, nå synes jeg det er på tide å skrive årstallet fullt ut: 2010 altså.

Årboka legger vekt på bildene, med mange flotte fargebilder. Jeg anslår bildestoffet til minst 40 % av sideflatene. I år må jeg påpeke at ikke alt er like vellykket. Illustrasjonene på side 19, 33 og 87 er dårlige. Dessuten skjemmes de seks maleriene til Adelsteen Normann av en ufiks, sort sørgekant som vi godt kunne vært foruten. Pussig nok har utgiver heller ikke innhentet tillatelse fra alle rettighetshaverne. Det burde redaktør Sørli gjort.

Lofotboka har 13 artikler, og alle de seks kommunene i regionen har en eller flere artikler fra sitt område:
  • Røsthavet.
  • Svarven utenfor Værøy.
  • Tindstinden i Moskenes kommune.
  • Strømøya i Flakstad kommune.
  • Buksnes og Offersøya i Vestvågøy.
  • Kabelvåg, Svolvær og Laukvik i Vågan.
  • Samt to-tre artikler som er generelle og ikke kan stedfestes til bare en plass i Lofoten.
Årboka åpner med et par rørende historier.
E skal berre en tur på fjellet, mamma -Ei dødsulykke på Tindstinden i 1957 og ei norskamerikanerinne som for første gang besøker farens heimbygd. Liv og død, slit og nød – det engasjerer og berører leserne.

Interessant er også Dag Sørlis artikkel om Røstreisene som presten på Værøy måtte legg ut på rundt 1880. Denne, samt artikkelen om Lofotkista, inneholder stoff som nok er felles for store deler av Nordlandskysten, her ligger mye stoff en kan gå vider med innen skoleverk og lokalhistorie. I samme kategori er Carl Skøyens gamle artikkel om fisket i Svarven. Disse tre artiklene står for en tredjedel av boka og er meget leseverdig.

Et folkeminnesagn fremstilles som Sølvskatten i Kabelvåg. Ja, det har vel skjedd der i bygda også. Moderne historie er omtalen av forsvarets radar på Værøy og grendehusbygging i Laukvik. Helt ok i denne sammenheng. Fugletitting i Fugl og fuglefolk i Lofoten forsvarer også sin plass i Lofotbokas siste artikkel.

Lofotboka følger også i 2010-utgaven sitt faste løp. Til tross for mine anmerkninger må jeg konkludere med at det er ei god bok.

www.lofotboka.no
Omtalt av Viggo Eide