søndag 28. februar 2010

Gildeskålboka 27

Årboka tar opp både lokalhistoriske tema og stoff og bilder fra året 2007. Innholdet er variert, god trykk og boka har mange fargebilder. Boka har ca 30 artikler og notiser. Flere artikler er på ti, ja en er på hele 15 sider, alle godt illustrert. I Gildeskål har kulturkontoret i en årrekke drevet med innsamling og registrering av gamle fotos, og nytten av det ser vi tydelig. Mange gode og relevante fotos gjør det til en glede å lese boka.

Det eldste stoffet går tilbake til 1630, men hovedfokus er på 1900-tallet. Alle artiklene virker nyskrevet med tanke på publisering i ei årbok, det opplyses ikke om noe nytrykk.

Jeg vil trekke fram en interessant artikkel om livet på lokalbåten i gamle dager, sett fra mannskapets liv. Båtene gikk i rute mellom Bodø og kommunene både sør og nord for byen. Tilværelsen her var spesiell på sin måte, en dro ikke fortere enn sjela klarte å følge med. Nå, i biltrafikken og hurtigbåtenes tidsalder, er denne kommunikasjonen virkelig historie.

Krigsflygeren Bjarne Jæger Nilsen 1909-1992 fra Forstranda i Gildeskål er gitt en fin omtale. Vi følger hans bakgrunn og sjømannsutdanning, og videre opplæring i marinens flyvåpen fra 1930. Nilsen deltok aktivt som flyger i krigsdagene april-juni 1940, og drev etter kapitulasjonen motstandsarbeid i Salten.

Gode barndomserindringer finner vi også; om høsting av tilleggsfôr i Vigdel, og nostalgi fra Sørfjorden, for å nevne to av dem. Av verdi for mange er også beskrivelsen av ulike butikker i Sandvik/Alsvik på Sandhornøya mellom 1928 og 1990. Folk måtte jo kjøpe varer et steds.

Malerier av Fugløya, privat kapell i Sørfjorden og bestigning av Sandhornet viser noe av den bredden ei årbok kan inneholde.

Gildeskålboka nummereres fortløpende, og denne er altså nr 27. I et forord skriver redaktørene at bok nr 1 og 4 er utsolgt og vil ikke bli trykt opp på nytt. Imidlertid vil de to utsolgte ”bøkene bli lagt ut på internett, slik at de som ønsker det kan få tilgang til dem.”

Lokalhistorisk er bind 27 ei flott årbok, som alle med røtter i ytre Salten har stor nytte av.

Omtalt av Viggo Eide

søndag 21. februar 2010

Skjerstad 2007

Ka du frætta dar? - som årboka heter - tar opp både lokalhistoriske tema og stoff fra året 2007. Innholdet er variert, god trykk og kun sort/hvitt bilder. I denne boka savner jeg fargebilder i minst en artikkel: Sensasjonelt blomsterfunn, om en atavisk mutasjon av korallrot, dvs en ny orkidé som er funnet ved Gåsvatn. De gjengitte fotos gir ikke leseren godt nok inntrykk av planten.

Boka har ca 40 små artikler, og dekker de fleste bygdedeler av den tidligere kommunen. Breivik er mest fokusert med til sammen ca 12 sider

Mange artikler er gjentrykking av stoff fra de nå nedlagte Bodø-avisene, Nordlands Framtid og Nordlandsposten. De utgjør ca ¼ del av årboka. Fokus i de historiske artiklene er 1900-tallet. Tidsspennet er fra 1851 til 2007.

Krigen 1940-45 er nevnt i et par artikler: en om et medlem av Rinnan-banden på flukt til Sverige, samt en artikkel om en ung gutt som kom i Gestapos klør. Hurtigruta Prinsesse Ragnhilds forlis utenfor Bodø i 1940 er omtalt i et gammelt Np-intervju.

Sjøkommunikasjoner er alltid viktig for innbyggerne i ei kystkommune, og jeg vil trekke fram to fine erindringer om skyss til kirka - ei pinse og en 1. juledag 1931 (da stormen kom). Dessuten gjengis intervjuet med skipperen på Skjerstad-ferga gjennom 35 år.

Slektshistorisk er det med en interessant artikkel om thranitteren Abraham Borgen og hans etterkommere [som supplerer artikkelen i Salten Slekt nr 1/2005]

Bakerst i boka står et register over artiklene i årbøkene 1990 til 2006, sortert på forfatternavn. Slike opplistinger er uoversiktlige, og egner seg bedre på bokas nettsted i søkbart format.

Lokal­historisk er dette ei fin årbok, som alle innbyggerne i bygda bør anskaffe seg. Opplaget er beskjedne 600.

Omtalt av Viggo Eide

søndag 14. februar 2010

Beiarn 2007

Årboka tar opp både lokalhistoriske tema og stoff og bilder fra året 2007. Innholdet er variert, god trykk og kun sort/hvitt bilder. Hovedartikkelen heter Glimt fra Beiarns samiske fortid (17 s.) og her er det mye av interesse for folk fra Salten. Mange har samiske røtter, og en gjennomgang av innflytting, sjøfinner, bufinn og norrøn bosetning har stor interesse utenfor bygda.

Fokus i de historiske artiklene er 1900-tallet. Tidsspennet er fra 1832 til 2007, men den samiske artikkelen går sjølsagt lenger tilbake i tid. De nyere tema passer godt i årboka. Av positive trekk må nevnes god språkføring, ikke minst i de små stubbene som står på siste side av nesten hver artikkel - gode historier i folkelig talemål . Alle forfatterne har også oppgitt alder (f. 19xx) og bosted. Det er nyttig tilleggsinformasjon for leserne.

Slektshistorisk er det med en fin gårdshistorie fra Myrvold, og et par tidsbilder fra barnsdommens jul, jakt og fiske. Boka har flere personportretter og et par minneord. Lokalhistorisk er dette ei fin årbok, som også lesere utenfor bygda har glede av.
Omtalt av Viggo Eide

søndag 7. februar 2010

Ballangen 2007

9.ende årgang av årboka bringer et stort antall artikler og notiser om livet i Ofoten - både før og nå. Det nåtidige stoffet har dog liten plass. Innholdet er variert, god trykk og heftet har også fargebilder.

Ballangen er et område preget av både nasjonal og internasjonal kontakt. I nyere tid pga Bjørkåsen gruver, i eldre tid med samer og reindrift. Det samiske innslaget i årboka finner vi i flere artikler. Kvener er også omtalt. En del av tradisjonsstoffet er gamle sagn, og kan derfor ikke tidfestes. Slike sagn hører hjemme i ei god årbok. Stoff fra tidlig industriperiode med arbeider- og idrettsbevegelse, fyll og avholdsrørsle, samt kommunal utvikling har sin rettmessige plass i årboka.

Det store antall artikler kommer av mange små epistler, opptil tre på ei side, dog flere artikler på tre-fire sider. Den lengste er ei god barndomserindring på ni sider som forfatteren ikke fikk avsluttet før han døde. Det er synd, for noe av materialet her er ikke ferdigbehandlet nok til at alt blir like klart for utenforstående. Gårds og slektshistorie har meget stor plass. Gjestgiveriet på Hamnes, Finnvik g.nr. 1 i Ballangen, Samuelsenslekta på Arnes, Vestlendinger - Hjelmelandsættta på Tjelle, og Slektsbesøk i Ballangen.

Tidsspennet er fra 1818 til vår tid, mens nasjonale linjer trekkes helt til 1400-tallet. Det vesentligste er dog Ballangen på 1900-tallet. Ofotens viktige posisjon i norsk krigshistorie går igjen i flere artikler. Kampene om Narvik påvirket også Ballangen på godt og ondt.

Kvinneperspektivet er fint ivaretatt med artikkel om Jordmora (Esther Amundsen 1901-96), jordmorskyss vinteren 1933, og et portrett av småbrukerkona Jenny Mathilde Lovise Bergland 1911-96.

Lokalhistorisk er dette ei flott årbok, som alle med røtter i Ofoten har stor nytte av. Vi som ikke er fra regionen vil også finne mye interessant stoff i heftet, både tidsbilder og bakgrunn for egen historisk forståelse. Her vil jeg særlig framheve artikkelen om Helsevesen i perspektiv (1672 til 1939) der alle vil finne nyttig kunnskap.

Omtalt av Viggo Eide