søndag 30. mai 2010

Lófotr 2009 - Vestvågøyboka

Vestvågøyboka har flotte bunader på forsida, og nettopp Lofotbunaden og dens opprinnelse er omtalt i den første artikkelen. Klær er en interessant innfallsvinkel til lokal- og personalhistorie. Årboka følger opp med en artikkel om noen sjøstøvler – Røyserter eller Stivskafta – som fulgte styrmannen Lyder Alf Myhrvold fra 1943 og fire tiår framover.

Årbokkomiteen etterlyste i 2008 mer stoff om landbruket, og det har de fått inn i år. Livet i et landbruks- og fiskerisamfunn er godt beskrevet i en artikkel om Vettinggårdene, og i en artikkel om flere bruksnummer under gården Li. Den siste er ført i pennen av ei ungdoms­skole­jente, Synnøve Nilsen Lie, og hun imponerer stort både med skriftlig form og faglig innhold. Dette er god slektshistorie, hele 20 sider lang og godt illustrert.

Håndverk og handel presenteres gjennom ullvareagenter, Husfliden på Leknes og de mange småmeieriene som ble etablert på tidlig 1900-tall. Dessuten har de en meget grundig fortelling om sølvrevfarmene som var i virksomhet fra 1929 til krigen kom og ødela markedet for disse produktene. Fortsatt finner vi sølvrev og korsrev (krysning med rødrev) i vill tilstand på Vestvågøy, etterkommere av revene som klarte å rømme fra revefarmene.

Krigen er omtalt i flere artikler, her vil jeg framheve historien om soldat Bjarne Lakselvhaugs opplevelser i krigen om Narvik 1940. Igjen får vi bekreftet hvilken innsats norske og allierte styrker sto for i måneden fra 9. april til 8. juni. En krigshistorie som dessverre aldri har fått den plass den fortjener i norsk historie.

En 20-siders artikkel skiller seg sterkt fra de andre. Den arkeologiske beskrivelsen av funnene ved Lofotr vikingmuseum blir for tung lesning. Her burde stoffet vært popularisert på en helt annen måte, og kuttet ned til det halve. Denne artikkelen er dessuten dårlig korrekturlest. Den norrøne bokstaven ð er borte i ord som biðja. I stedet står det bi¨ja. Dette forekommer flere ganger. Litteraturlista på 1,5 sider her heller ikke fullt ut alfabetisk. Det tok litt tid å finne O- og R-kildene som er ombrekt til å stå mellom J- og M-kildene

Layouten er fin i Lófotr, boka har gode bilder og illustrasjoner. Til slutt vil jeg takke årbokkomiteen for at de har skiftet skrifttype fra i fjor, og som jeg kommenterte slik: ”dessverre har årboka en fonttype som er ubehagelig for mine øyne. Her synes jeg de bør skifte til annen skrift.” Takk.

Hovedinntrykket er at 2009-utgaven av Lófotr er ei fin årbok, der også folk utenfor kommunen finner nyttig stoff. http://www.vhl-historielag.com/

Omtalt av Viggo Eide

søndag 23. mai 2010

Leddiken 2008

Enkelt utseende og heftet med mjuke permer. Leddiken fra Øksnes Historielag ser tilforlatelig ut, men stille vann har dypest bunn... Ikke overraskende, ettersom fjorårets utgave også var et solid produkt.

Årets hovedtemaet er handelsvirksomhet i Øksnes i tidligere tider. Dette presenters bredt og godt i flere flotte artikler, til sammen 23 sider. Her vil jeg framheve Yngvar V. Gustavsen og Johan Borgos artikler. Både Pomorhandelen, Skreppekaren og Markedet i Stokmarknes er interessant lesning. At et handelssted var et senter i bygda skjønner vi alle, men også kulturlivet fikk viktige impulser fra sjølfolket.

Forfatteren Hans Linds (1866-1935) dikt På krita er morsom lesning. Første vers beskriver situasjonen, mens den som vil borge på krita i andre og tredje vers smører tjukt på. Prisene er uvesentlig, bare de får handle på kreditt. Men handelsmannen kjenner lusa på gangen og svarer i fjerde strofe:

Jau, denne leksa, ho kan eg fra før, du
nå' prisan skjell ikkje, koffør spør du?
Du veit eg e ein galen mann,
så borga ut med åpa hann
åt de alle - på krita.

Slik fortsetter det i femte og sjette vers;
"men eg har fleire - me mann å mus -
heile bygda på krita.

Personportretter kommer også innenfor temaet: Sjalg Hamnøy i Tinden blir portrettert av sin handelsbetjent på 50-tallet, og Gustav Notkevichs butikkliv presenteres av hans sønn.

Artiklene er mange, godt illustrert og ikke så veldig lange, gjerne 2-3 sider. Krigen er bakgrunnen i en firesiders artikkel. Lokalhistorisk er dette ei flott årbok, som alle med røtter i Vesterålen har stor nytte av. Vi som ikke fra regionen vil likevel finne mye interessant stoff i heftet, både tidsbilder og som bakgrunn for egen historisk forståelse. Leddiken er ei flott årbok.

Omtalt av Viggo Eide

søndag 16. mai 2010

Gildeskålboka 28

Årboka tar opp både lokalhistoriske tema og stoff og bilder fra året 2008. Innholdet er variert, god trykk og boka har mange fargebilder. Boka har ca 30 artikler og notiser. Kongeparets besøk i kommunen 19. juli 2008 er viet ti sider, og annet samtidsstoff opptar omtrent like mye plass.

Årets bok er god, men jeg synes den var bedre i fjor. Det irriterer meg litt at en ved korrektur ikke klarer å få på plass normal punktsetting: alltid komma foran men, mellomrom skal stå etter komma, ikke foran. Ikke mellomrom foran punktum. Noen artikler er dessuten litt vanskelig å komme inn i - for folk som er utenbygds fra: Navn på personen står under bildet, men vedkommende finner jeg ikke omtalt i teksten. Hvem er de da? Mann eller bror? Tante eller bestemor?

Dette til tross er det mye bra i årboka. Det slår meg at kvinneperspektivet er særs bra. En lang rekke artikler omhandler stolte, staute kvinner. Barndomsminner fra Djupedalen, Portrett av mamma, Ho Alberta jordmor, Gammeltante på Nordarnøy, er fire artikler med gode kvinneskildringer. Det må også legges til at "da strømmen kom til Gildeskål" ble ikke minst kvinnenes arbeidsliv strekt forbedret.

Gildeskålboka åpner med Et slags Amerikabrev, der ulikt bakgrunnsmateriale er gjort om til ei slektshistorie om ei familiegrein som utvandret til Amerika i 1912. En fin vinkling og godt presentert saga.

Gildeskål kirkested er kjent for de to kirkene som ligger ved siden av hverandre. Ei middelalderkirke av stein og ei nyere trekirke. Årboka viser tegninger av to utbygginger som heldigvis aldri ble realisert. Begge med ei delvis riving av steinkirka og innebygging i ei større trekirke. Dette ville ødelagt kirka fra 1130 totalt. Historie som ikke ble realisert er også fascinerende.

Samiske stedsnavn i Gildeskål er behandlet i artikkelen omSteffodalen.

De to artiklene med kanskje størst interesse for folk utenfor bygda er historien om en fantastisk redningsaksjon i Nordishavet 18. juni 1952. Kvalfangeren M/K Kjelling var på fangstfeltet sør-vest for Novaja Semlja, fire døgns kjøring fra Norge. Under skyting med harpun får kvalfanger Ragnvald Willumsen foten i lina og blir dradd over bord. Mannskapet får ham tilbake på båten og konstaterer at "foten hang i tynne leggskinnet". Dette er starten på den til da lengste redningsoperasjonen i fredstid i Norge. Uten muligheter til direkte radiokontakt med hjemlandet klarer de å få formidlet behovet for assistanse. De er for langt unna til å kunne rekke fram på egen kjøl. Et Catalinafly fra Tromsø med lege går opp, etter fem og en halv time finner de båten i et hav større enn vi kan forestille oss, og mens bølgene øker i styrke går de både ned på sjøen og opp igjen. En redningsbragd av dimensjoner. Hovedartikkelen er opprinnelig utgitt i boka Kan flyet kommeog er skrevet av Oddmund Ljone. Alle med interesse for fangst, fly og fryktløshet bør få med seg denne fortellingen.

Gildeskålboka nummereres fortløpende, og denne er altså nr 28. Lokalhistorisk er dette ei fin årbok, som alle med røtter i Gildeskål har stor nytte av.

Omtalt av Viggo Eide

søndag 9. mai 2010

Lófotr 2008 - Vestvågøyboka

Vestvågøy i Lofoten er ei stor landbruks- og fiskerikommune. Årbokkomiteen etterlyser mer stoff om landbruket, og det er jeg enig i. I denne boka er det mye fisk og fangst, forlis og redningsdåder. Saltvannet er tilstede i mange i de 26 artiklene, de fleste av det korte slaget.

Ser vi bort fra en elleve siders reportasje om kulturprisen, er den lengste artikkelen bare ti sider. Den er heldigvis meget god. Anne Pedersdatter Basse, født 1716, fikk i 1738 et barn med sin svoger. Person- og miljøskildringene er meget fine, og gjennom solid kildebruk følger vi den dramatiske historien med reise til Bergen, forhør og innstevning på tinget. Hun får den strengeste straff, men blir benådet. Likevel giftes hun inn i fin familie og får stor etterslekt i Finnmarken hvor hun ble deportert. All ære til Per Magne Bernhardsen for godt språk og lekre illustrasjoner.

En annen jeg vil framheve er 17 år gamle Stian Grundstad som skriver meget godt og varmt om Ho bestemor på Grundstad. Jeg håper han kan skrive like bra seinere om andre tema.

Vestvågøy er arkeologikommunen i Lofoten, med mange interessante funn. Tidsspennet går fra jernalderen til vår tid. Hulveger er omtalt i to artikler, kvernkall i en og krigen i minst en artikkel.

En artikkel av uvant kaliber er befolkningsutviklinga i kommunen etter 1950. Det ser interessant ut i begynnelsen, ja det er interessant, men fort faller jeg av. Sjøl om jeg er statistiker av legning blir dette uleselig. Poengene drukner i formuleringene, og når norsk grammatikk er feil - forfatteren er nok ikke født norsk - blir det galt. Ofte savner jeg en korrekturleser, her savner jeg i tillegg en journalist som kunne popularisert stoffet.

Layouten er fin i Lófotr. Det positive er gode bilder og illustrasjoner. Flott oppsett på en gjennomført måte. Men dessverre har årboka en fonttype som er ubehagelig for mine øyne. Her synes jeg de bør skifte til annen skrift. Små skrivefeil finner vi også.

Hovedinntrykket er at dette er ei bra bok, men det er mulig å gjøre forbedringer neste år.

http://www.vhl-historielag.com/

Omtalt av Viggo Eide

søndag 2. mai 2010

Saltdalsboka 2006/2007


I Saltdal er det kommunen som gir ut årboka. Her finner vi både lokalhistoriske tema og mye stoff og bilder fra året 2007.

Innholdet er variert, god trykk og mange fargebilder. Boka åpner med en geologisk artikkel av Rolf Monsen (DIS-medlem). Slikt sett går årboka hele 1,8 milliarder år tilbake i tid, men poenget med artikkelen er å vise folk hvor variert geologien i Saltdal er i dag. Godt illustrert med fotos, og stedene som omtales er oppgitt både med seks-sifrete kartreferanser og GPS koordinater. Det er en ny måte å stedfeste severdigheter på, og vi vil se det oftere i bruk ettersom teknologen nå er godt utbredt.

Bygda var som kjent sterkt berørt av verdenskrigen og flere artikler omhandler dette temaet. Ikke minst de mange fangeleirene satte spor i natur - og sinn. De historiske artiklene er fra 1900-tallet. Tidsspennet er fra ca 1915 til 2007, og starter med den første bilen i bygda. Boka har flere gode kvinneportretter. Ellers er næringsliv med smie og skipsverft omtalt, og de ca 20 artiklene spenner fra samiske urgraver til melkerampens venner. Sjølsagt er Alt for Rognan-guttan viet plass.

Lokalhistorisk er dette ei ok årbok, som spesielt krigshistorisk interesserte lesere bør se nærmere på.
http://www.saltdal.kommune.no/prisliste.html

Omtalt av Viggo Eide