søndag 25. april 2010

Minner fra Averøya – år 2009

Averøy historielag har utgitt sitt tiende hefte. Her står historie sterkt, men det er plass til samtida også. Forsida viser MF Bjørnsund som på slutten av 2009 ble historie da Atlanter­havstunnelen til Kristiansund åpnet. Kommunikasjoner er et dekkende stikkord for flere artikler i det 100 sider store skriftet. Skonnerten Borge II, DS-ekspedisjonen på Kristvikbukt 1920-1954, Lastebileiere før 1955, og Lastebilkjøring i gamle dager (i 40-50 åra).
Årboka har dessuten memoarer fra både oppstarten av Aldersheimen på Dyrset, samt Minner fra skole­tida på Vebenstad etter 1913.

Minner fra Averøya har et variert innhold, og ettersom historielaget dekker ei øykommune har årboka med flere sjø­relaterte historier. Mange fra øya omkom ved Titranulykka for 110 år siden (i oktober 1909), noe Borgny Vorpbukt skriver om. En uværsdag i 1911 tok også menn fra Bremsnes og Meek.

En morsom artikkel – på dialekt – forklarer det vi egentlig vet, båtmotorer snakker:
”Når Solkjela va på veg te Molde, gikk utafor øyan, så kunna det værra dårlig ver. Da satt ho baug å så sa ho; Hustavika, Hustavika. Hustavika. Du skjønt ka ho sa, maskina snakka.”
Slektshistorie finner vi i En averøying på Lyngstad – om Knut Jonsen Folland 1702-1796 som ble gift tre ganger og fikk sitt siste barn i en alder av 78 år. Da Knut døde var eldste sønn 55 år gammel, og yngste sønn 16 år ung.
For slektshistorikere er også Harde straffer i gamle dager en flott artikkel. Her får vi høre om en ekstrarett i Tingvoll i 1791, der Jakob Knutsen ble dømt for hestetjuveri. I tillegg får vi en personalhistorisk fortsettelse om noen av de som er nevnt i hovedsaken.

To lengre artikler (12 og 13 sider) krever dypdykk for interesserte. Peder P. Grønning beskriver i 1880 Nordmøre, mens den islandske Færøyarbok i dansk oversettelse forteller om Orm Storolfssøn. Her er deler av teksten spesielt interessant for pe’kaillan (dialektisk egenbenevnelse) vedrørende Bremsneshola og et sagn knyttet til denne.

Litt for ofte bruker en ordene ”i gamle dager” i tittelen på artiklene. Her synes jeg historie­laget bør variere mer. For øvrig hadde det vært en fordel om innholdsfortegnelsen over de ti årgangene med Minner fra Averøya hadde stått helt til slutt i heftet. Årboka er godt lesestoff for alle langs kysten, og vi får sikkert kjøpe nye hefter også i de neste ti åra.
Omtalt av Viggo Eide

søndag 18. april 2010

Bøfjerding 2007

Årboka tar opp både lokalhistoriske tema og stoff og bilder fra året 2007. Innholdet er variert, god trykk og boka har fargebilder. Artiklene i Bøfjerding er lengre enn i mange andre årbøker, opptil 15 sider, og de er godt illustrert med fotos og gode tegninger. Et par artikler har stått i lokalpressen for 30 år siden, og én er fulgt opp med en nyskrevet oppfølger, hvordan gikk det med folka på rydningsjorda?

Tre artikler er knyttet til forfatteren Regine Normann (33 sider). Åsa Elvik tar utgangspunkt i to eventyr for å belyse arbeidsrollene mellom kvinner og menn i tida før 1900. ” … berre vassbæringa tok minst eit månadsverk”. Hallstein Kristiansen tar utgangspunkt i folketradisjonen i Regine Normanns diktning. Begge disse er popularisering av universitetsoppgaver på høgt nivå, og er grunn god nok til å kjøpe boka dersom en er interessert i Vesterålens store eventyrforteller.

Det eldste stoffet går tilbake til siste halvdel av 1800-tallet, men hovedfokus er på århundret etter. En interessant barndomserindring av Tor Grindhaug, fra ca 1930 til 1950, fortsetter i neste årbok. Her får vi igjen et rotekte inntrykk av oppvekst i ei anna tid. Godt skrevet. Også moderne fortellinger om Gallernebben (et feskarportrett) og Koppen (om ei sta kjerring) anbefales. Krigen har ikke noe egen artikkel, men et par tre steder omtales perioden som en naturlig del av en annen historie. Lokalhistorisk er dette ei flott årbok, som alle med røtter i Vesterålen har stor nytte av. Vi som ikke fra regionen vil også finne interessant stoff i her.

Omtalt av Viggo Eide

søndag 11. april 2010

Skolp - Vågan 2008

Vågan Historielag har i flere år hatt høg kvalitet på årboka si, og årets utgave innfrir nok en gang. Fotograffamilien Lind gjennom 100 år er både slekts- og kulturhistorisk interessant. Og slektsforskere fra Lofoten vil finne mye annet, godt stoff her. Tidsspennet i boka er fra 1859 til 1987, bortsett fra en kunstnerbiografi som går fram til i dag. Flere sider av lofotfisket belyses, både tradisjonelt feskarliv og fram til Stabburets hermetikkproduksjon - dens vekst og fall etter krigen.

Krigen er forresten omtalt i flere artikler og eier av krigsminnemuseet i Svolvær (William Hakvaag) bringer mer nytt om Lofotraidet i 1941. Samme Hakvaag fortsetter beretningene om sin rockekarriere, i år er det popbandet Hazle’s mereritter et par år på slutten av 1960-tallet han skriver om.

Jens Holst (f.1929) skriver om sin barndom med foreldre og søsken på Bergland i Flakstad, mens han sjøl vokste opp hos tante og onkel i Svolvær. Levevilkåra var ganske ulike, og her får vi glimrende skildret to forskjellige miljøer (land og by) som en og samme person opplever på samme tid.

Bredden og kvaliteten på årboka gjør at svært mange vil ha nytte og glede av den.

De eneste annonsene i årboka er fire sider med klipp fra Lofotposten 1940. Slik skal annonser i ei årbok være. Alle forfatterne er oppgitt med fødselsår, noen med flere biografiske opplysninger. Flere artikler er over 15 sider lang. Årboka har god trykk og mange fargebilder. Reportasjer fra årets gang 2007 finner du ikke her. Den anbefales varmt.

www.vagan.historielag.org

Omtalt av Viggo Eide

søndag 4. april 2010

Leddiken 2007

Alle artiklene er av god faglig kvalitet. Innholdet er variert, god trykk og fargebilder

Årets hovedtemaet er rettsvesen, lensmenn og politietat i et historisk perspektiv , ca 15 sider. Ikke minst Johan Borgos artikler hever nivået. Breddens spenner fra samedrap til kommunesammenslåing i 1964. Fra fjernsynets inntog i Øksnes til Kong Haakons bidrag ved kronerulling etter båtforlis i Øksnes. Tidsspennet er fra 1610 til vår tid, og stoffet fra 2007 har klart lokalhistorisk preg.

Artiklene er mange, godt illustrert og ikke så veldig lange, gjerne 2-3 sider. Lokalhistorisk er dette ei flott årbok, som alle med røtter i Vesterålen har stor nytte av. Vi som ikke fra regionen vil likevel finne mye interessant stoff i heftet, både tidsbilder og som bakgrunn for egen historisk forståelse.

Redaksjonen etterlyser til slutt flere tilbakemeldinger fra leserne. Den kommer her: Fortsett i denne stilen og lykke til med rekrutteringen av yngre redaksjonsmedlemmer. Leddiken har vi behov for i mange år framover.

Omtalt av Viggo Eide